View Project

Norwegian AI Directory

National Historical Population Register for Norway 1800-2024 (HPR) / Historisk befolkningsregister (HBR) 1800-2024


Description:

Norges forskningsråd har bevilget kr 25 millioner til etableringen av et nasjonalt historisk befolkningsregister (HBR). Dette dekker perioden fra 1800 og lenkes til Det sentrale folkeregisteret som i 1964 ble basert på 1960-folketellingen. Med lokale unntak, kunne personer bare følges gjennom de siste tiårene, og før ca 1960 bare studeres i separate kilder som folketellinger og kirkebøker. Det historiske befolkningsregisteret kombinerer slike kilder i en felles database. Prosjektet har to hovedmål. For ene, dokumenterer, formaterer og stiller det historiske persondata som dekker en stadig større del av landet til disposisjon for forskning. Målet er ekspansjon til et nasjonalt, historisk og såkalte longitudinelt register for de siste par århundrene. For det andre, vil sammenkobling av ulike kilder på individnivå gi ny kildekritisk innsikt, og dermed sannere kollektive biografier. Personopplysningsloven regulerer personvern for levende personer, mens Statistikkloven begrenser bruk av offentlig innsamlet kildemateriale til det som er eldre enn hundre år. Fram til 1920-tallet er mesteparten av informasjonen åpent tilgjengelig for alle via Internett, og dermed også et populært tilbud til lokalhistorikere, genealoger og lokalt orientert undervisning i skolene. Prosjektet har dermed et betydelig innslag av folkeforskning. Informasjon fra perioden etter 1920-tallet vil være forbeholdt profesjonelle forskere etter søknad, og selv disse må som regel være tilfreds med informasjon som har blitt avidentifisert. Det historiske nasjonale registeret utnytter våre gode individdata til å plassere Norge blant de fremste mht forskning på vår sosial- og befolkningshistoriske utvikling og dagens forhold. På grunn av mangel på lett tilgjengelige data på individnivå, er spesielt midten av 1900-tallet en understudert periode på tross av avgjørende demografiske endringer, f. eks. nedgangen i spedbarnsdødelighet og etterkrigstidens baby boom, endrede familie-mønstre, migrasjon og navnetradisjoner. Å knytte det historiske registeret til dagens registerdata, åpner unike muligheter for forskning på bakgrunnen for moderne demografiske fenomener. Samfunnsforskere vil være i stand til å studere viktige endringsprosesser i dagens samfunn med en utvidet historisk horisont. Dette er spesielt viktig der utvikling over flere generasjoner er sentrale: sosial og regional mobilitet, utdanning og yrkesvalg. For forskning innen medisin og helse er muligheten for å følge flere generasjoner verdifull for studier av arvelige sykdommer og lidelser; slik HBR er brukt til å demonstrere overføring av nivåer av barnedødelighet mellom generasjoner. Noen datakilder, som folketellingene fram til 1920, er allerede gjort tilgjengelige ved hjelp av databehandling. Mens seinere statlige tellinger har blitt sperret for annet enn statistisk bruk i hundre år, kan dåpslister brukes til 1930, og data om døde og viede er i prinsippet åpne til i dag. Kirkebøker fra perioden før 1930-tallet, har nå blitt gjort tilgjengelig via Digitalarkivet.no og er for det meste transkribert og kvalitetssikret for det historiske folkeregisteret. Folketellingene 1910 og 1920 er sentrale i etableringen av registeret. For første gang inneholder disse fødselsdatoer for alle, og erfaring viser at dette gjør det enklere å lenke til data fra andre kilder som dåps- og vielseslister fra 1800-tallet. Begravelseslister i kirkebøkene fra 1900-tallet og senere dødslister er også koblet sammen med lignende metoder. Mye av dette arbeidet har det vært mulig å automatisere, fordi vi også har tilgang til lister med standardiserte navn, mens genealoger og lokalhistorikere kan bidra gjennom nettstedet histreg.no. En første versjon av folketellingen 1950, er tilgjengelig, og arbeidet med en ditto versjon av 1930-tellinga er godt i gang. 1920-tellinga er transkribert av frivillige kompletteres primo 2022. Folketellingene gir og grunnlag for å vurdere representativiteten til de deler av befolkningsregisteret som nå blir lagt ut til forskernes disposisjon. Programvare med kunstig intelligens brukes til å automatisere transkriberingen av de skannede kortene fra kommunale befolkningsregistre. Den åpne perioden fra det historiske befolkningsregisteret kan brukes via tidslinjefunksjonen ved RHD på søkesiden for folketellingsdata, Histreg.no for slektshistorie og via NAPP.org for lenkede par av folketellinger. Filer med befolkningsregisterdata kan leveres i IDS-format ifølge den internasjonale standarden Intermediate Data Structure. Se den åpent tilgjengelige artikkelen av Thorvaldsen, Sommerseth & Holden fra 2020: Anvendelser av Norges historiske befolkningsregister i tidsskriftet Heimen, nr 3 , side 230-243. https://doi.org/10.18261/issn.1894-3195-2020-03-05 Hovedansvarlig for prosjektet har vært UiT Norges Arktiske Universitet. Samarbeidspartnere i Norge er Arkivverket, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Lokalhistorisk Institutt, Folkehelseinstituttet, Universitet i Bergen.


Project leader: Christine Smith-Simonsen

Started: 2014

Ends: 2023

Category: Universiteter

Sector: UoH-sektor

Budget: 24999331

Institution: UNIVERSITETET I TROMSØ NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

Address: NA