View Project

Norwegian AI Directory

STUD: DeepSign AS


Description:

Språkteknologien stormer fremover, men hvor er tegnspråket? Språket er kanskje det viktigste verktøyet vi har for å bygge bånd med andre mennesker, og til å ta del i og lære om verden rundt oss. I dag vokser vår forståelse og anvendelse av språk raskere enn noensinne, gjennom rivende utvikling i språkteknologi og datavitenskap. Interaksjoner gjennom naturlige språk mellom menneske og maskin har blitt en del av hverdagslivet ? fra smart assistenter, web tjenester og chatte-botter, til lydbøker og strømmetjenester. Google oversetter kan i dag tolke mellom over 100 forskjellige talespråk, og har åpnet opp verden på en måte få kunne forestilt seg for kun et århundre siden. Likevel, har en språkgruppe blitt utelatt. Google translate kan fremdeles ikke tolke for et eneste tegnspråk, og det er det heller ingen av de andre applikasjonene som kan. Tegnspråket er et gestuelt-visuelt språk som bruker ansiktsuttrykk, kroppsspråk, gestikulering og syn til å uttrykke og oppfatte mening. Man kan derfor tenke at tegnspråkteknologi er svært passende for en verden hvor TV-skjermer er nesten overalt. Kringkasting av informasjon på flyplasser burde enkelt kunne avbildes på flyplassens mange skjermer. En nettartikkel kunne effektivt blitt tilgjengelig på både tale og tegnspråk. Så hvor har det blitt av tegnspråkteknologien? Det er ikke lett å svare på dette spørsmålet, men vi ønsker å trekke frem tre viktige bidrag. For det første må vi tenke på hva som styrer markedskreftene. Når vi utvikler produkter i dag handler det ofte om å skape mest mulig verdi for flest mulig mennesker, og hvilket vekstpotensialet som finnes i et marked. Et slikt perspektiv innehar en naturlig ekskludering av minoritetsgrupper. Døvemiljøer er minioriteter over hele verden, og deres behov utgjør aldri den største kundegruppen. For det andre så produserer minoritetsgrupper naturlig mindre data. Å bygge lingvistiske modeller er en utrolig utfordrende oppgavene grunnet kompleksiteten i menneskelige kommunikasjon. Data-drevne modeller byr derfor på en langt mer lovende tilnærming, men hva gjør vi når det ikke finnes data å bygge modellene på? Til slutt er det verdt å tenke på at når vi ikke kommuniserer med hverandre så lærer vi heller aldri om våre behov og muligheter. Historisk så har prosjekter som arbeider med tegnspråkteknologi vært utgjort av hørende utviklere, som ikke har vært inkluderende ovenfor døvemiljøene selv. Slike prosjekter er dømt til å feile på bakgrunn av fordommer og manglende problemforståelse. Historien om tegnspråkteknologi består derfor av gjentatte velmente og feilende forsøk, som reproduserer utdaterte rammeverk som aldri helt har truffet spikeren på hodet. Fra motion capture systemer som tidevis hindrer utførelsen av tegnspråket selv, til ambisiøse oversettelsesprosjekter uten skikkelig forståelse for tegnspråkgrammatik og kultur. Hvordan går vi videre i dag? Det har vist seg at en skifte bort fra gamle mønstre og feiltrinn alt er på vei. Gjennom dette året, 2021, så har vi sett storskalerte internasjonale investeringer i tegnspråkteknologi gjennom etableringen av Europeiske prosjekter som EASIER og SignOn, og økende interesse hos store kommersielle aktører som google, facebook og apple. Tegnspråkbrukere selv blir nå satt i sentrum for prosjekter, og forståelsen for teknologiens kompleksitet har begynt å falle på plass. Kanskje lærte behovet for å nå ut med informasjon til alle under pandemien oss noe om kostnadene ved ekskluderende samfunn? Kanskje har fremskritt innen kunstig intelligens, dyp læring og maskinoversettelse nådd et nivå der vi kan tenke nytt om dataen selv. Banebrytende maskinlæringsteknikker for mindre datasett og metoder for kunnskapsoverføring er i rivende utvikling, og systemer for automatisk annotering gir resultater. Kanskje har vi blitt mer bevisste på kostnaden av å bygge produkter som utnytter vår menneskelighet, i steden for å støtte den. Vi er glad for å kunne si at vi tror at store fremskritt er på vei, og at vi går varmere og mer inkluderende tider i møte. Så hva er DeepSigns rolle? Deepsign arbeider med å sikre at den forskningen som utvikles i dag når det norske markedet og inkluderer norsk tegnspråk. Ved å benytte banebrytende teknikker i maskinlæring sikter mot å utvikle software som oversetter mellom talespråk og tegnspråk. For eksempel i kilder som kringkastninger, nyheter og underholdning. ?Sign language is inseparable from deaf people?s human rights. Without access to sign language, deaf people are not equal ? (World Federation of Deaf, 2021). DeepSign vil utvikle de første systemene for automatisk oversettelse til norsk tegnspråk i som kommer.


Project leader: Jonas Gahr Sturtzel Lunde

Started: 2021

Ends: 2022

Category: Næringsliv

Sector: Næringsliv

Budget: 999998

Institution: DEEPSIGN AS

Address: NA