View Project

Norwegian AI Directory

Digital breast tomosynthesis, the future screening tool for breast cancer?


Description:

Digital bryst-tomosyntese (DBT) er en ny mammografiteknikk som kan benyttes ved screening for brystkreft. I september 2017 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som konkluderte at kunnskapsgrunnlaget var for dårlig til å støtte innføring av DBT som screeningmetode i Norge. Konklusjonen samsvarer med publikasjoner fra European Commission Initiative on Breast Cancer og the International Agency for Research on Cancer. Tomosyntesestudien i Bergen (To-Be), en randomisert kontrollert studie, startet 14. januar 2016 og ble avsluttet 31. desember 2017, etter én screeningrunde. Hovedmålsettingen med studien var å sammenligne brystkreft oppdaget på screening med DBT versus standard digital mammografi (DM). Sekundær målsetting var å sammenligne andre tidligindikatorer som etterundersøkelsesrate, svulstkarakteristikk, og kostnader. Studien ble utført som en del av Mammografiprogrammet, det organiserte screeningprogrammet for brystkreft i Norge. Av de om lag 33 000 kvinnene som møtte til screening på Danmarksplass i Bergen i studieperioden, samtykket 89% til deltagelse i studien. De ble randomisert til screening med DBT (n=14 734, studiegruppen) eller DM (n=14 719, kontrollgruppen). Screeningundersøkelsen og tydingen ble utført i henhold til standard prosedyrer i Mammografiprogrammet. Preliminære resultater viste at gjennomsnittlig tydetid var lengre for DBT (71 sekunder) enn for DM (41 sekunder) og at det var færre tilfeller som ble diskutert på konsensusmøte for DBT (6.4%) enn for DM (7.4%), mens tid brukt på konsensusmøte var lengre for DBT enn for DM (doi: 10.1007/s00330-018-5690-x). Hovedresultatene ble publisert i Lancet Oncology i juni 2019 (doi: 10.1016/S1470-2045(19)30161-5). I DBT-gruppen ble 95 kvinner (0,66 %) diagnostisert med brystkreft, mens det var 87 kvinner (0,61 %) i DM-gruppen. Forskjellen var ikke statistisk signifikant. Etterundersøkelsesraten var forskjellig i de to gruppene, 3,1% for DBT og 4,0% for DM. Det var minimale forskjeller i histopatologisk svulstkarakteristikk. Resultatene var noe overraskende da mange tidligere studier på DBT versus DM hadde funnet en betydelig økning i deteksjonsrate ved bruk av DBT, samt flere små og sannsynligvis saktevoksende svulster blant de som ble screenet med DBT. Studiedesign og radiologenes erfaringer med DBT før studien startet ble diskutert som mulige årsaker til funnene i To-Be. Resultatene ble også stratifisert på mammografisk tetthet (doi: 0.1148/radiol.2020201150). Vi fant lavere andel etterundersøkelser for DBT sammenlignet med DM blant kvinner med lav mammografisk tetthet. Justert relativ risiko for å bli etterundersøkt og for screeningoppdaget brystkreft økte med økende tetthetskategorier for de som ble screenet med DBT, men ikke for de som var screenet med DM. Resultatene viste også at DBT ikke var så godt egnet for kvinner med svært høy mammografisk tetthet. Analyser av kompresjonskraft og kompresjonstrykk ved DBT og DM viste at kvinner som ble screenet med DBT fikk lavere kompresjonskraft og -trykk enn de som ble screenet med DM. Stråledosen var lav for begge teknikkene, og noe lavere ved bruk av DM enn ved DBT (doi: 10.1177/0284185119863989). Mammografiske funn ved etterinnkalling for DBT versus DM er også undersøkt (doi: 10.1016/j.ejrad.2021.109753). Asymmetri var det vanligste funnet for begge metoder, men vanligere ved screening med DM (38.9%) enn DBT (24.3%). Blant de som fikk påvist brystkreft, var spikulerte masser det vanligste funnet i DBT-gruppen, mens kalk var det vanligste funnet ved DM. Studien konkluderte med at fordelingen av mammografiske funn var ulik ved etterinnkalling etter DBT versus DM. De økonomiske kostnadene av DBT og DM ble sammenlignet, og når kostnader av utstyr, undersøkelse og tydetid ble inkludert var kostnaden av DBT litt under 100 kroner mer per screenet kvinne enn ved bruk av DM (doi: 10.1007/s10198-019-01094-7). Etter justering for kostnader av etterinnkalling var estimatet noe lavere. Resultatene viste at DBT hadde signifikant høyere kostnader sammenlignet med DM, men kostnadene var lavere enn tidligere kostnadsanalyser på DBT. Mammogrammene til screening og intervallkrefttilfellene er regransket av radiologer ansatt på brystsenteret på Haukeland. Tilsvarende regransking skal utføres av eksterne radiologer så snart pandemien tillater det. Digitale mammogrammer er analysert med kunstig intelligens (KI), mens vi venter på at leverandøren skal ferdigstille algoritmen for DBT. Vi har fulgt kvinnene som deltok i To-Be-studien i to år. I oppfølgingsstudien, To-Be 2, ble alle kvinnene tilbudt screening med DBT for å undersøke effekter av DBT etter tidligere screening med DBT versus DM. Vi fant ingen signifikant forskjell i raten av intervallkreft, brystkreft i neste screeningrunde eller tumorkarakteristikk i de to gruppene (doi: 10.1148/radiol.2021203936). Studien er registrert hos ClinicalTrials.gov. Informasjon om studien er publisert på Kreftregisterets nettsider.


Project leader: Solveig Hofvind

Started: 2015

Ends: 2021

Category: Helse Sør-Øst RHF

Sector: Helseforetak

Budget: 12194980

Institution: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Address: